Det var FKF som dro i gang de første kjørekonkurranser i Norge i moderne tid. Vi fortsatte dette med entusiasme inntil Norges Rytterforbund (NryF) ble pålagt av det internasjonale hestesportforbundet (FEI) å ta seg av dette området. (Se Eksterne linker). Som kjørekulturens forkjempere støtter vi selvsagt NryF i dette arbeidet og mange av våre medlemmer er også aktive konkurransekusker.
En kjørekonkurranse består av følgende delmomenter:
Presentasjon
Valgfritt moment ved noen konkurranser, teller ikke med i sammendraget. Her bedømmes ekvipasjens stilmessige sammensetning med hensyn til hest, seletøy, vogn, kusk og medhjelpers antrekk, puss osv. FKFs ekspertise og vurderinger er etterspurt i dette momentet.
Dressur
Ekvipasjen skal på en bane på 40x80m vise volter, vendinger, tempovekslinger, holdt, rygging osv. Dessuten bedømmes helhetsinntrykk og stilmessig sammensetning av ekvipasjen.
Maraton
En kondisjonstest hvor hestene kjører etapper i forskjelleige gangarter. Her må tempo kunne avpasses til minimums- og maksimumstider. Siste del av maratonmomentet går gjennom krevende hindre som vanngraver, slalom mellom trær og porter osv. Kusken må her kunne både kjøre fortest mulig og få flyt i kjøringen. Det stilles store krav til hestenes kondisjon, styrke, vendbarhet og psyke.
Presisjon
Konkurransens siste moment der det kjøres på bane med hindre og porter markert med plastkjegler. Hinderbredden varierer (i de letteste klassene vognbredden + 40 cm)
Konkurransemateriell
FKF disponerer en tilhenger fylt med konkurransemateriell. Se under fanen "Kontakt til FKF" for lån av denne.
Tradisjonell kjøring
Ute i Europa dukket det på 80- og 90-tallet opp en nyskapning i kjøring, "Concours de Tradition". Vi har kalt det tradisjonell kjøring og FKF har stilt seg i spissen for denne konkurranseformen i Norge.
Den er ikke ment som en protest eller reaksjon mot vanlige kjørekonkurranser, men et komplement der kulturaspektet er fremtredende. Her skal man kun kjøre med tradisjonelle seler og kjøretøy, samtidig som antrekk og stil skal stemme så godt som mulig med det tidsbildet man søker å presentere.
Det er viktig å understreke at det her ikke bare dreier seg om "finvogner". Her er man velkommen med alt fra landauer til arbeidsvogn, bare utstyret er helt, rent og funksjonelt. Samtidig skal kusk, medhjelper og eventuelle passasjerer være antrukket slik det sømmer seg til vedkommende vogn. Vogner med opp-pumpede gummihjul og moderne stålhjul godtas ikke.
Det er imidlertid ikke bare utseendet som teller, - hestene og vognene skal kunne brukes. Derfor har konkurransen, i tillegg til ren presentasjon og stilbedømmelse, også en landeveisetappe (6-8 km) på idealtid og en presisjonskjøring med porter markert av plastkjegler. Den seirende ekvipasjen skal således være korrekt utstyrt og antrukket, kunne vise gode gangarter langs landeveien og være smidig og vendbar.
På vårt første tradisjonelle stevne på Norsk Folkemuseum i september 2007 deltok 10 ekvipasjer med alt fra kalesjevogn, wagonette og gigg til kjøkkenvogn og høyvogn. Vinneren var en mylord forspent to dølehingster, mykt og smidig kjørt av en kvinnelig kusk i bunad (Se bildet øverst på siden).
Følg med på våre websider om nye konkurranser.